sopp- og bærplukking
Regine Igesund

Sopp- og bærplukking

Høsten er tid for smakfullt friluftsliv

Tenk at du kan ta med deg naturen hjem og spise den! Om høsten bugner det av sopp og bær i Tromsøs villmark. Plukk i vei og nyt. Det beste av alt: Det er helt gratis.

Det er friluftsloven som sier at du fritt kan plukke bær, sopp, blomster og urter i skogen og på fjellet, når du befinner deg i utmark. Det er en del av norske allemannsretten, en slags samlebetegnelse på rettigheter vi har til fri bruk av naturen.

Derfor drar vi lokale ofte på høsttur i den vakre Tromsø-regionen for å sanke av naturens spiskammer. Det er som om vi henter fram urinstinktene våre. Utstyrt med spann, bærplukker og soppkurv drar vi ut for å høste før vinteren. Gjerne sammen med de vi er glade i, med niste og kaffe på termos. En tradisjon som har eksistert i århundrer.

For det nemlig mange gode grunner til å ta turen ut i villmarken for å lete etter sopp og bær. 

For det første smaker de himmelsk. Ekstra gode blir de når du har sanket de selv! Dessuten blir turen en «tur med mening». Alle vet at turer skog og fjell har en positiv helseeffekt. Det er beroligende, og du blir rett og slett gladere av å komme deg ut på tur. Samtidig kommer du hjem med deilig spiselig fangst i bøtter og spann.

Blir det bedre?

 

Nyttig informasjon om sopp- og bærplukking i Nord-Norge

  • Høsten er sopp- bærsesong, særlig månedene august til oktober 
  • Det varierer fra år til år hvor lenge sesongen faktisk varer. Dette avhenger av vær og nedbør, og når frosten kommer 
  • De mest populære bærtypene er blåbær, multer og tyttebær. Det kan være egne regler på multeplukking på privat grunn
  • Tre deilig matsopper som finnes i nord er piggsopp, kantarell og steinsopp. Merk at det finnes giftige og uspiselig sopper i hele Norge. Vær forsiktig, og ikke spise sopp du ikke er 100% sikker på hva er
  • Husk å pakke ekstra klær i sekken. Det kan også være smart å ha med GPS og kart
  • Legg ikke ut på tur over evne. Været er lunefullt og kan skifte fort
  • For mer informasjon og tips kan du henvende deg til Visit Tromsøs turistinformasjon 

Jo lengre nord, jo søtere er bærene

Multer, blåbær, krøkebær, tyttebær og villbringebær er fem fristende bærsorter som finnes i regionen vår. Du skal ikke lagt utenfor Tromsø sentrum før du er omringet av villmark, hvor det er mer enn nok bær til alle.

Blåbær er lettest å finne, og vokser gjerne i store tuer. Bærene er proppfulle av antioksidanter, og er skikkelig supermat. Dessuten smaker de nydelig, og kan brukes i alt fra muffins, syltetøy og saft. Eller du kan sette deg ned vedsiden av tua, og nyte direkte. Blåbærene modnes i juli/august.

En annen og mer eksklusiv bærvariant er multebæret, også kalt «viddas gull». Nordlendingene er kjent som ivrige multeplukkere. Ikke rart er det – multer er saftige, gode og næringsrike. De passer godt til tradisjonsrik dessert på julaften, syltetøy og kaker.

Men i forbindelse med multeplukking kan du støte på restriksjoner. Dersom multemyra er merket som privat område, eller såkalt «multebærland», må du grunneiers tillatelse for å plukke og ta med hjem. Dette gjelder i Nordland, Troms og Finnmark. Men husk: Det er alltid lov å plukke multene og spise de på stedet, uansett om du er på offentlig eller privat grunn. Vi anbefaler at du setter deg inn i lokale bestemmelser. Multene modnes i slutten av juli/august.

Krøkebær, også kalt krekling, vokser ofte høyt til fjells. De smaker ikke så altfor mye, men egner seg godt til saft og syltetøy. Krøkebærene smaker dog ofte bedre jo lengere nord man kommer – særlig etter en natt med frost. Krøkebærene modnes i juli/august.

Skal du plukke villbringebær må du ha en smule tålmodighet, da den ikke er av de vanligste bærsortene så langt nord i landet. Men er du heldig å finne disse små søte bærene som vokser på tornekratt, kan du bruke de i både saft og syltetøy. Eller aller best: spise de rett fra krattet. Her kan du bli stående lenge! Bringebærene modnes i juli/august.

Sist, men ikke minst: Høsten er høysesong for tyttebærplukking. Tyttebæra kalles «Norges folkebær», og det er ikke uten grunn. Den er en viktig ingrediens i det norske kjøkkenet. Den brukes i syltetøy, i desserter og som tilbehør til middagsretter som kjøttkaker, elgburger og reinsdyrstek. Noen hevder den kan være litt besk på smak, men det løser seg enkelt ved å tilsette sukker. Tyttebæra modnes i september/oktober. 

Felles for alle de spiselige bærene man kan finne her i nord, er at de modnes sakte grunnet lave temperaturer gjennom sommeren. Midnattssolen sørger for at det er lyst hele døgnet, noe som også gjør godt for modningsprosessen. De blir rett og slett søtere enn bær lengre sør.

Ganske eksotisk, ikke sant?

På skattejakt etter sopp

Frem med kurv og soppbok, og på med støvlene! Bli med på skattejakt etter kantarell, steinsopp og piggstoff. Disse er tre av våre viktigste matsopper, og de finnes i hele landet. De er velsmakende, og gjør seg godt i mang en middagsrett. Vi lover - det lukter aldeles nydelig av nystekt sopp.

Husk at du må aldri spise sopp eller nyttevekster hvis du ikke er 100 % sikker på at de er spiselige, og ikke giftig. Mer informasjon kommer lengre ned i artikkelen.

Kantarellen er lett gjenkjennelig, og er Norges mest populære sopp å plukke. Den er traktformet, gul på farge, og vokser i løv og barskog. Soppen har nedgående ribber som løper langt ned på stilken, og har en fruktaktig lukt og en krydderaktig smak. Og det fine er - soppen er sjelden markspist. Merk at kantarellen kan forveksles med såkalt «falsk kantarell». Denne er ikke giftig, men heller ikke spiselig. 

Kantarell er nydelig i gryteretter og soppstuing, i supper, eller sprøstekt som pålegg på brødskiven. 

Selv om kantarellen er populær, vil de fleste soppkjennere si at steinsoppen er hakket mer aromatisk og eksklusiv. Den regnes som en av våre aller beste matsopper. Steinsopp er en rørsopp. Du kan se rørene under hatten, tett i tett, som en svamp. Den kan forveksles med andre rørsopper, men ingen rørsopper i Norge er giftige. Men heller ikke alle skal spises. 

Smaken av steinsopp kan minne litt om hasselnøtter, og soppen kan brukes i supper, sauser, på pizza eller i pasta. Mulighetene er mange! 

Piggsoppen er en tredje god matsopp. Det finnes både bleke og rødgule varianter av soppen. Begge kjennetegnes av pigger under hatten, og dufter som appelsin. Piggsoppen har ingen dobbeltgjengere i det hele tatt, og er derfor en av de tryggeste soppene å plukke. Den er nydelig i pasta, gjerne sammen med tomat og hvitløk.  

Både kantarell, steinsopp og piggsopp er forholdsvis trygge sopper, da de ikke har giftige dobbeltgjengere. Men det finnes også en rekke uspiselige sopper, og sopper som er giftige. Det er derfor viktig å vite hva slags sopp du har plukket. De første gangene du skal plukke kan det være lurt å få noen andre til å sjekke.

Du kan gå på en soppkontroll, der eksperter hjelper deg å sjekke soppen. Sopp- og nyttevekstforbundet har soppkontroller over hele landet, gjennom sesongen. Sjekk her for oversikt over din nærmeste kontroll. Du kan også laste ned appen Digital Soppkontroll. Her laster du opp bilder og så vil soppeksperter svare deg på om det er en matsopp.

Du kan også kontakte Tromsø soppforening ved eventuelle spørsmål om sopp i Tromsø-regionen.

Husk: Spis aldri rå sopp! All sopp skal varmebehandles. Er soppen råtten – gå forbi.

Har du mistanke om soppforgiftning, kontakt Giftinformasjonen, Telefon: 22 59 13 00 (hele døgnet), mer informasjon på nett: Besøk Helsenorge - Giftinformasjonen.

Norsk Friluftsliv har dessuten gode tips til sopplukkeren her. 

Lykke til! Og nyt det høsten har å by på!